Sett fra spiralen - Drammens Tidende, 1997

<br/><br/><br /><br />Sett fra spiralen - Drammens Tidende / Arkiv / <a href="http://dt.no/arkiv/sett-fra-spiralen-1.3345297" target="_blank">Sett fra spiralen</a> - Per Christian Selmer-Anderssen, Juli 2007.<br /><br /><strong>Troll i tunnelen, godt skjulte bygdetun og utsikt over hele byen. Er det rart at Spiralen er Drammens mest kjente attraksjon?</strong><br /><br /><br />En gang på 90-tallet i bilen gjennom Drammen på vei til Oslo:<br />- Hva er det egentlig å se i Drammen?<br />- Spiralen.<br />- Og hva i alle dager er det?<br />- En tunnel som går i en spiral...<br />Selvfølgelig, tenkte jeg. Norges største veikryss har en tunnel som sin fremste turistattraksjon.<br /><br />GJENNOM TUNNELEN. Juli 2007. Drammen trenger ikke lenger å lene seg på attraksjoner. Byen er en attraksjon i seg selv med strand, hyggelige kafeer og en litt innpåsliten fauna midt i byen.<br /><br />Men hvordan står det egentlig til med gode, gamle Spiralen? Er det verdt å ta med svigerforeldre og barnebarn opp gjennom tunnelen?<br /><br />Tunnelen har en grotteaktig atmosfære, men får en spiralfersk sjåfør til å tenke mer på kjøringen enn sightseeing. Det lønner seg å stole på 30-soneskiltet. Hvis ikke kan det fort si pang i svingen. Men selv på en gråværsdag er det lys i tunnelen. På parkeringsplassen vrimler det av familier med sari, fotokameraer og blanke, fete biler. Og sannelig er det ikke noen gode, gammeldagse besteforeldre med tre barnebarn på slep.<br /><br />TROLL OG STRONG. - <strong>Inne i spiralen så vi to troll. Det var bare bilde av dem, men vi tror det ekte trollet bor bak døren inne i tunnelen, sier Giovanni Madeira (snart 6).</strong> Han er på besøk hos besteforeldrene Johannes og Ingunn Mehammer sammen med kusinene og fetteren.<br /><strong>- Det burde egentlig stått et skilt; "stopp for troll", sier Giovanni alvorlig.</strong><br /><br />Men trollene er ikke den eneste grunnen til å ta turen gjennom spiralen. Så snart du er kommet ut, kan du se Drammen ovenfra - og finne båten til bestemor og bestefar. Og du kan løpe gjennom en hinderløype med navnet Strong.<br /><br />- Jeg har satt opp et treningsprogram til neste år, for da skal jeg slå bestefar i Strong-løypa. Jeg skal ta armhevinger og øve skikkelig, sier Johanne Rekkebo (9).<br />Tvillingbroren Halvard og fetteren Giovanni liker bedre å konkurrere med litt kortere frister. De har løpt om kapp til isbilen som står parkert utenfor kafeen på Spiralen.<br /><strong>- Jeg var først, sier Halvard.<br />- Nei, det var jeg, sier Giovanni.<br />- Nei, det var jeg. For du tok ikke på isbilen, sier Halvard.<br />- Se, nå skal vi se om vi finner båten til bestemor og bestefar, sier bestemor Ingunn Mehammer.</strong><br /><br />ROLIG MUSEUM. Halvveis skjult bak noen trær finner man skilt mot Friluftsmuseet. Og noen hundre meter lenger opp grusveien er det ganske riktig noen gamle hus med informative skilt. Men Friluftsmuseet er ikke akkurat et levende museum. Selv om vi skriver juli og fellesferie, er landhandelen stengt. Det samme er informasjonshuset og de andre gamle bygningene. Elstergården fra Tollbugata ser fin ut gjennom vinduet, men for å få adgang må du avtale med Drammen museum på forhånd.<br />Etter 50 meters videre gange kommer du til et numedalstun. Der er det benker for slitne ben og muligheter for picnic. Den julidagen Drammens Tidende besøkte friluftsmuseet, var vi helt alene på tunet.<br /><br /><strong>Da må du gjøre som Halvard, Giovanni og Johanne; lage moroa selv.</strong>

Sett fra spiralen - Drammens Tidende, 1997

Sett fra spiralen - Drammens Tidende / Arkiv / Sett fra spiralen - Per Christian Selmer-Anderssen, Juli 2007. Troll i tunnelen, godt skjult...

Leer más »

Gutta på kino

Denne uka skal pappa og Giovanni på kino. Denne filmen skal de <a href="http://media.filmweb.no/trailere/oro/ORO20050365/iapppmq21.mov" target="_blank">se=></a><br /><br />Om filmenFilmens regissør, Luc Jacquet, har sammen med en liten stab tilbragt 13 måneder i isen sammen med pingvinene for å bringe deres unike historie til kinolerretet. I nært samarbeid med polarforskerne på den franske Dumont d'Urville-basen ble keiserpingvinenes liv og miljø festet til filmrullene. Det er første gang keiserpingvinene har vært tema for en helaftens film, og Jacquet så det som sitt ansvar å fortelle den makeløse historien deres. Som han påpeker har vi bare visst om deres eksistens siden vi begynte å utforske polarregionene, og dermed har vi rett og slett ingen fortelling om dem. Vi har simpelthen ikke levd sammen lenge nok til for eksempel å fortelle hverandre eventyr eller synge sanger om dem (bare tenk på bjørnens plass i folkesjela), og da de første forskningsstasjonene kom på plass i Antarktis på femtitallet, hadde vitenskapen tatt over mye av folkediktningens rolle.<br /><br />Både som biolog og filmforteller har Luc Jacquet (og hans medhjelpere) gjort en jobb å være stolt av. Det har kostet slit (tenk deg å konsentrere seg om å lage film i isende kulde og vindhastigheter opp mot 200 km/t!), men resultatet har blitt en nærmest blendende vakker film som forteller om hvordan keiserpingviner, hvordan de ligner på oss, hvordan vi ligner på dem og ikke minst, i unike bilder, hvordan de er unike skapninger. Det var, som regissøren selv sier, på høy tid at denne historien ble fortalt. La oss for egen regning legge til at det er på tide den blir hørt og sett!<br /><br />De gleder seg masse!<br /><br />Men nu koser vi oss med <a href="http://video.google.com/videoplay?docid=7827825752946494518&q=amazona&time=14400000" target="_blank">denne videoen=></a>

Gutta på kino

Denne uka skal pappa og Giovanni på kino. Denne filmen skal de se=> Om filmenFilmens regissør, Luc Jacquet, har sammen med en liten stab ...

Leer más »

Julebrev

Julas barnlige glede kommer tydelig fram med en fireåring i huset. Giovanni fryder seg over kalendernissebestas daglige overraskelser, kakebakst, rød- og blånisser og det er artig å kunne ønske seg alt man har lyst på i butikkene. Han lar seg gladelig rive med av all glitter og stas årstiden har å by på av pyntede juletrær, lys i alle regnbuens farger også all den lekre julepynten da. Han og pappa hilste pent på dokkenissen som stod og bukket utenfor en butikk. Sanggleden får utfolde seg i julesangenes skattkammer, gjerne lett omskrevet der man treffer på både drager, blod og død der man går intetanende over sjø og land…Rattkjelken har fått lufte seg flere turer allerede i vinter og det vet vi nesoddboere å sette pris på. Giovanni har blitt en tøffing i bakkene og setter utfor med dødsforakt og en litt smånervøs mor i hælene, hvis hun ikke sitter på da…<br /><br />Pappaen har fulgt nøye med på Orkanen Stans stygge herjinger i Mellom Amerika. Han følte seg fryktelig langt unna familie og venner, men bidro på sin måte ved å informere via blogger på fire språk på nettet. Ta en titt. Det var lite informasjon tilgjengelig om området ved Stillehavskysten der morsfamilien hans kommer fra, Churirin. Han prøvde via flere kanaler å få informasjon om besteforeldrene, tanter og onkler. Etter flere uker lykkes han og fikk vite at alle var i god behold. Bestemoren og flere av onklene hans hadde flyttet til en annen del av landet som ikke var så hardt rammet. Det var en lettelse å få den nyheten! Når han til og med fikk telefonkontakt og fikk snakket med dem for første gang siden vi reiste fra Guatemala, var det en som var strålende fornøyd…Aldri så gærn’t at det ikke er godt for noe! Studiene har ikke fått så sentral plass dette semesteret, men han er fortsatt en ivrig språkstudent ved Blindern. Erfaringa fra jobben som spansklærer på en ungdomsskole i Drøbak har gitt mersmak.<br />Linnea har preget året vårt både før og ikke minst etter sin ankomst den 7. november. Hun er verdens skjønneste lille nurk. Spiser og sover etter oppskriften og er stort sett fornøyd med tilværelsen. Hun lager mye lyd piper som ei lita mus, breker som et nyfødt lam og hviner som en selunge. Giovanni syntes ventetida ble usigelig lang og mammas mage fikk mye omsorg og kjærlighet fra den kanten med kos og kyss flere ganger om dagen. Det får Linnea fortsatt, noen myke og vennlige, andre mer hardhendte og utfordrende. En stolt storebror som gjerne viser fram lillesøstra. Han hjelper til med både bleieskift, smokk, pupping og ikke minst gaveåpning. Kosedyrene hun har fått har blitt adoptert i tur og orden.<br /><br />I dette svangerskapet har mammaen vært bedre venn med bekkenet og klarte å jobbe helt fram, med velvillig tilrettelegging fra jobben, de siste ukene. Fysisk er kroppen omtrent tilbake til normalen igjen allerede og det er deilig. Ammetåka opptar imidlertid stor plass i hjernen. Søvnhormonene fra amminga kommer i dobbel dose, så hun dingler stadig med hodet. Stemmen har gjennom året fått utfordringer i Nesodden og Frogns kammerkor. De satt opp Sacred Concert av Duke Ellington sammen med et storband. Flott jazz! Det har vært en artig prosess og det låt skikkelig bra. Hun gikk glipp av konserten fordi vannet gikk samme morgen, men deltok helt til korseminaret dagen før. Nå er det julesanger som står på repertoaret med fire konserter i desember, de to siste på lillejulaften. Dermed kommer det til nytte alle versene hun kan på julesangene.<br /><br />Vår kjære Besten/Oldebesten slo følge med englene i september. Han rakk å bli 90 år og vi var vel alle forberedt på at det gikk den veien, men like fullt sårt å ta farvel. Aller tyngst for Besta, men heldigvis har hun familien rundt seg. Birk Elias, Bernt Sverre og Hildes lille gutt ble hilst velkommen på dagen for begravelsen og var en stor glede i sorgen.<br /><br />Jula skal vi feire med guatemalansk vri på Nesodden. Det vil si Tamales kokt i <img alt="" border="0" src="http://photos1.blogger.com/blogger/3936/1735/320/Nacimiento.jpg" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" title="Julekrybbe i stua" />bananblader som julemiddag, spanske julesanger rundt juletreet og et lite julelandskap som en utvidet julekrybbe i et hjørne av stua. Pinnekjøttet sparer vi til første dag i år.<br />Vi ønsker dere alle en behagelig jul og mye artig i året som kommer!Juleklemmer fra Giovanni, Linnea, Mamma og Pappa

Julebrev

Julas barnlige glede kommer tydelig fram med en fireåring i huset. Giovanni fryder seg over kalendernissebestas daglige overraskelser, kakeb...

Leer más »